Foo Fighters på besøk i Bergen

Hovedmeny

Skrevet av Per Oscar Andersen

onsdag 11. juni 2008 23:05

There goes mye hero, watch him as he goes..

En nydelig juni dag i 2008 møtte jeg min helt, mitt forbilde, min gud! Dave Grohl.. Mange som leser dette tenker nok at jeg bare er en psyko fyr som har lyst å tafse på Dave og ikke er interesert i resten av Foo Fighters og musikken deres. Men jeg kan jo være begge deler kan jeg ikke?.. Jeg mener, hvem er det som ikke har lyst å tafse Dave?.. Han er jo verdens råeste person med verdens nydeligste tenner om jeg får si det.

Men det jeg egentlig skulle dele med dere har nå er hvordan den beste dagen i mitt liv utfoldet seg. Dagen begynte med at jeg var moralsk støtte til lørdags-snopet mitt, siden hun skulle ha muntlig eksamen i nyere historie, dette gikk egentlig relativt bra. Deretter var det hjem til Jannicke og se på OTH, som jeg har blitt smålig nysjerrig på i det siste, og etter litt herlig kake-og-is-spising (veldig god kake forresten, Silje) var det først å kjøre det rævhølet Tore ut til et eller annet hus som bare var lagd av vinduer hvor han skulle på FF-vorspiel (for dere som ikke henger med på mine små-snasige forkortelser, så er FF=Foo Fighters). Anyhowww.. Etter det var det hjem og gjøre seg klar for the greatest band alive! Ble kjørt ut til byn og hvor jeg møtte to kjekke karer med noen veldig oppegående venner.

Disse to stramme karene, som forøverig gikk under navnene Ronald og Rickie,

hadde vært så snille jævler at de skulle holde av plass til meg i køen, takk igjen for det guys, that was frigging' awesome!, og deretter, vips, var jeg blant de 25 første som kom inn.. Fucking great! Etter jeg hadde stått i køen i en tre kvarters tid så kom pressen og ville ha sin del av kaken, "Piddy-kaken". Da kom det en dame fra BA som ville ta bilde av oss og høre oss gi noen kommentarer til den kommende begivenheten. Vi sa, så pr-vant som vi er, at det kommer til å koste, vi ble enig om et seks-sifret beløp og mer om det vil jeg ikke si, det kan dere lese om på BA i morgen. Og siden vi sa ja til å bli tatt bilde av som en del av avtalen måtte vi smile så bredt vi kunne og flashe litt med FF - t-skjortene, slik som Dave hadde sagt vi måtte gjøre fordi at bandet trengte også litt publisitet.

Tine måtte også være med, slik at vi appelerte litt til den mannlige delen av BA sine lesere også, selv om jeg tror de fleste blir mer enn nok fornøyd med oss tre kjekke karer. Her kan du forresten lese det damen fra BA skrev.

Etter vi kom oss litt inn på området, etter å ha stått i kø, var det litt mer kø som ventet.

Vi stod da nesten fremst i denne køen, og viss dere ikke har vært på konsert før, så er det slik at jo flere de er sammen jo hardere dytter de. Etter denne sperringen, var det sprint konkuranse fram til gjerdet, underveis møtte vi flere vakter og politimenn som ropte " ØYH!!.. ROLIG.. IKKJE LØP!", men vi peiste på. Når vi var kommet fram til scenen så hadde vi mistet en mann i sprinten, men noen "casualties" må vi regne med. Etter vi var kommet fram så begynte det å trykke på med folk rundt scenen og det ble rimelig trangt, og jeg som hadde kledd med for regn og kulde, DET skjedde jo ikke, så da ble det til at jeg stod og svette pungen av med istedetfor med denne gjengen rundt meg.

Det var på denne tiden det begynte å fylle seg opp med folk ja.

Etter folk var kommet inn, og vi hadde ventet en stund, kom QOTSA(Queens Of The Stone Age) på scenen.

QOTSA leverte en egentlig skuffende framføring av en del ikke så velkjente sanger for min del, men når jeg har kommet for å se FF, så har jeg kommet for å se FF, og da kan alle de andre gå å legge seg!

Foo Fighters kom på scenen en liten stund etter QOTS. Når jeg så Dave, Nate, Chris og Taylor ble jeg satt ut.

Det er ikke så mye å si fra konserten egentlig, jeg var mest i ekstase under konserten. Men en ting kan jeg si, Dave er dødsvittig! Og mellom "Everlong", "All my life", "Best of you" og "Times like these" ble publikum satt ut av alt fra utrolige trommesoloer fra Taylor og triangel-solo fra "The triangel guy". Men en ting som var vanvittig latterlig var alle emo-jentene som var på konserten, ikke bare det at de var der, men også det at de begynte å whine hver gang noen dyttet. Det stod en foran meg med stort blondt hår som stod til alle fuckings sider og klødde meg overalt i trynet den første halvdelen av konserten, men det var heldigvis QOTSA.

Men det var en kjempe heftig dag!..Jeg hadde ondt i ryggen, ondt i halsen, ble hoppet på, dyttet omkring og har aldri vært så tørst som jeg var på den konserten, men bare det å se Dave live, og det at han faktisk så på meg, gjorde alt verdt det.

Takk til en herlig gjeng for en herlig dag!